Tror egentlig Ingeborg Sommer på Jesus?

Jeg bure kanskje lage en ny serie her på bloggen. «Ting ledere i dnk sier». Det kunne blitt svært interessant. Nå er prost Ingeborg Sommer å finne i Dagen, men nok av noen urkristelige utsagn. (Sånn ordentlig ukristelig ikke sekulært «ukristelig»).

Sofie Braut stilte spørsmål til Prost Ingeborg Sommer, Sommer svarer om hvorfor hun er uenig i den felleskristne erklæringen om kjønns- og seksualitetsmangfold. Hun begrunner dette med at «Den norske kirke er en folkekirke. Den er et sted å høre til for alle; vi er mennesker som er døpt og som har fått del i en tro og tradisjon som strekker tilbake til urkirken.» Hun fortsetter: «I verste fall vil den (erklæringen) føre til at flere opplever Kirkenes budskap som lite relevant, at tro og vitenskap rotes sammen på en måte som tilhørere en annen tid og at troen først og fremst knytter seg til ulike problemstillinger at etisk karakter. Slik vil kirken umåtelige viktige rolle som trossamfunn og samfunnsaktør få stadig trangere kår.»

Skjermdump fra Dagen

Det er nok ikke bare Sofie Braut som stiller spørsmål, jeg har noen jeg også:

• Tror du egentlig på Jesus Ingeborg?

• Tror du på at Jesus kan forandre deg?

• Tror du på kraften i den dåpen du henviser til?

• Tror du på den troen martyrene døde for i urkirken?

Og kanskje viktigst av alt:

• Hvorfor er det så viktig for deg at alle skal godta kirkesamfunnet du er en del av, at det må skje på bekostning av den kristne tro?

Jeg forstår verdien av å ha en åpen og levende samtale om tro og menneskeliv i kirken. Det er viktig med rom for ulike perspektiver, men samtidig må vi også huske på kjernen i Jesu kall. Jesus sa ikke bare «kom som du er,» men utfordret også til etterfølgelse med ordene «Hvis noen vil følge meg, må han fornekte seg selv og ta opp sitt kors.» (Lukas 9,23)

Hva betyr dette for prost Sommer? For meg betyr at det at vi som Guds barn er kalt til å utfordre oss selv og ha tro på at Gud vet best. Av og til forstår vi ikke alt, men det trenger vi ikke heller. Bare vi tror og setter tillit til Gud. Å nå ut med det kristne budskap handler ikke om å gjøre troen «spiselig» for de som ikke vil bære sitt kors, det handler om å gi dem nåden de trenger til å bære sin byrde. Vi kan ikke vike fra troens sannhet for å vinne en popularitetskonkurranse. Kirken har et kall til å være sann mot envangeliet, og denne sannheten er dypere enn bare vår tids kulturelle eller etiske spørsmål. Vi må søke Guds vilje fremfor vår egen.

Tenk på Bibelen og hvordan St. Paul skrev alle disse brevene for å rette de troende og sammenligne han med lederne i dnk. Se for dere Ingeborgs brev til «kirken i Nord»:

«Kjære troende. Dere er ikke døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere lever i dem på den nåværende verdens vis og lar dere lede av herskeren i samfunnet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi lever alle som de. Vi følger begjæret i vårt eget kjøtt, vi gjør det vårt kjøtt og våre egne tanker vil. Vi er av naturen vredens barn, vi som de andre. Men Gud er barmhjertighet, så han godtar alt dette. Ingen grunn til å forandre på det, for det viktigste er at dere er kulturelt normfulle og ikke gjør troen urelevant. Hilsen deres søster i øst.» Sommers brev til nordmennene kapittel 2:1-5.

Kjære Ingeborg Sommer. Jeg har gode nyheter til deg: Den som tror på Jesus, får tilgivelse og et nytt liv med et evig håp om fellesskap med Gud. Jesus har mulighet til å frigi deg fra synden, så du ikke lenger er slave for den. Ikke skam deg over envageliet for: «Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.» Rom 1:16-17

Men jeg har også dårligere nyheter: Luther tok feil når han påstå at dette ikke krever noe av oss. Det krever at vi som elsker Jesus, følger hans bud.

Prost Sommer sier at «hensikten med en slik erklæring (fremstår) å slå fast én bestemt sannhet om kjønn og seksualitet én gang for alle. Dette ønsker jeg ikke å være med på.»

Hvis du ikke en gang kan tro på Guds ord om at han har skapt mennesker som mann og kvinne, hvordan kan du da tro hans lovnader om det evige liv og frigjørelse fra synd? Hvordan kan du lede andre til å tro på Gud, hvis du selv ikke bare mener at Gud gjør feil, men og mener du vet bedre enn Ham?

Til Vårt Land i februar sa du at du ikke en gang tror at det finnes en fortapelse etter døden. Hva er da egentlig du tror og lærer bort?

Men det er vel ikke bare negativt. Paulus ber oss om å være var for falske lærere, men det er ikke alltid like enkelt å vite hvem som lærer sant eller falskt. Men når dnk har slike ledere som Ingeborg Sommer og Fykse-Tveit, så skal det ikke mye til for at enhver som har åpnet Bibelen ser den falske læren. Da er de forhåpentligvis nærmere å finne den sanne tro, som har vært den samme i to tusen år og som fremdeles er å finne på jorden. Beskyttet av den Hellige Ånd, finner du Jesu Kirke stående sterk i vinden mot det sekulære samfunn uansett hvor høyt de skriver i mot. I Jesu evige Kirke vil du kunne komme og bli tatt i mot i kjærlighet, du vil finne forståelse og helbredelser, uten at det går på kompromiss mot Gud og hans ord. Det høres kanskje umulig ut, og uten Gud er det det. Men der du finner Jesus, der det mulig.