Sakramenter - Ekteskapet

Ekteskapet som et sakrament har en dyp betydning innen kristendommen, spesielt i katolsk og ortodoks tradisjon, der det regnes som en av de syv sakramentene. Sakramentene er sett på som synlige tegn på Guds nåde, og de formidler en hellig virkelighet. Sakramentene «stempler» sjelen vår med en gave fra Gud. Når to mennesker inngår ekteskap, forstås det som mer enn bare en juridisk eller sosial avtale – det er en hellig pakt som speiler forholdet mellom Kristus og kirken. Ekteskapet kan aldri oppløses for det er blitt stiftet av Gud. Og siden Gud ikke kan ta tilbake sine løfter, gjelder også dette ekteskapet. Det er den samme grunnen til at vi ikke kan bli døpt to ganger. Pakten er inngått, og uansett hva du selv har gjort på din side av avtalen, så står Gud fast på sin.

Første kommunion som ekte ektefolk

Jeg har endelig, etter mange tårer, frustrasjon og venting, fått dette sakramentet. Min mann og jeg ble gift «ute av form» i Den norske kirke for fire år siden. For meg var vårt ekteskap allerede da et løfte jeg tok foran Gud, men i den katolske kirke er løftene annerledes. Vi var derfor nødt til å bli gift en gang til. Dette er fordi min mann har vært katolikk hele livet og han burde visst bedre enn å gifte seg utenfor den katolske kirke. Men i hans land er tradisjonen at man gifter seg i kirken som bruden tilhører, så da ble det slik. Jeg var ikke nødvendigvis i mot å bli gift i den katolske kirke, men pga korona og papirer fra utlandet så ble det bare lettere å gifte seg i kirken jeg tilhørte. Jeg kjente presten og kunne på kort varsel få en vielse på plass. Gud vet forresten hva han driver med. For jeg visste ikke den gang at jeg også måtte ha fått en annullering, og hadde jeg fått vite det da på et tidspunkt hvor jeg ikke var klar for å bli katolikk, så ville jeg nok ha fått et syn på den katolske kirke som hadde vært vanskeligere å lege. I tillegg var jeg utålmodig med å få vielsen på plass. Hvem har tid til ekteskapskurs og annullering når man så vidt har tid til å få prøvingspapirene på plass? Ikke jeg i hvertfall! Så en dag etter en kveldsgudtjeneste i september ble vi gift med noen få til stede og så spiste vi sushi etterpå. Festen skulle vi ha senere. For min manns del betydde dette at han ikke kunne motta kommunion, men som han pleier å si: Jeg er uansett opptatt da.

Jeg går vanligvis med slør, men denne anledningen skrek HATT

Tiden mellom konfirmasjon og bryllup gikk både sakte og fort. På ene siden skulle jeg ønske vi fikk tatt den før, men så skjedde spontanaborten, så var det skriving av bacheloroppgave. Deretter var det ferie for oss, så ferie for presten. Og da var vi så nærme september at jeg kunne velge en dato som traff bra med vår opprinnelige bryllupsdato. Den ble nemlig lagt mellom bryllupsdatoen vår og datoen vi møtte hverandre for første gang. Nå har vi tre dagers feiring av vår kjærlighet. I tillegg hadde vi fått en ny diakon i kirken som både jeg og min mann likte fra første stund.

Ettersom datoen nærmet seg ble jeg bekymret for om vi kom til å rekke det. I tillegg til frigivelsesbrevet fra min annullering var det enda flere papirer vi trengte. Vi trengte dåpspapirer, sivilstandshistorikk fra skatteetaten (som ikke finnes forresten!) og ekteskapspapirer. For min manns del så måtte disse papirene sendes fra Frankrike. Det gikk ikke akkurat fort og jeg måtte mase på skatteetaten og det ble en del bønner. To dager før bryllupsmessen var planlagt kom de siste papirene på plass. Phu! Vi slapp å ta ekteskapskurs for vi hadde vært gift så lenge og min runde med annulleringsprosessen hadde gikk meg en kraftig utdanning i ekteskapets løfter.

---

Så la oss snakke litt om ekteskapet og hvorfor vi ble nødt til å gi nye løfter.

Guddommelig institusjon: Ekteskapet ble ifølge Bibelen innstiftet av Gud ved skapelsen av Adam og Eva. Jesus bekrefter dette i evangeliene, spesielt i Matteus 19:4–6, hvor han sier at Gud forener ekteparet, og det de har forent, kan ingen skille. Ekteskapet blir dermed sett på som en del av Guds plan for menneskeheten.

Et livslangt bånd: Sakramentet av ekteskap er en livslang forpliktelse mellom ektefeller. Det er uløselig, og katolsk tradisjon forbyr skilsmisse fordi det bryter med den hellige naturen av denne pakten. Dette reflekterer Guds trofasthet overfor sitt folk.

Kristus og kirken: Ekteskapet sees ofte som en analogi for forholdet mellom Kristus og kirken. I Efeserne 5:25-32 sammenlignes Kristus’ kjærlighet til kirken med den kjærligheten en ektemann skal ha til sin kone – en kjærlighet som er selvoppofrende, ren og evig.

Nåde og åndelig vekst: Gjennom ekteskapet mottar ektefellene Guds nåde, som styrker dem i deres forhold til hverandre og i oppgaven med å oppdra barn. Denne nåden hjelper dem til å leve et hellig liv sammen og støtter dem i å overvinne utfordringer og fristelser som kan komme i deres felles liv.

Åpen for liv: Et sentralt aspekt av ekteskapet som sakrament er åpenheten for å motta barn. Barn sees som en gave fra Gud, og det er en forventning om at ektefeller skal samarbeide med Gud i å bringe nytt liv inn i verden.

Det er hovedsakelig de to siste som skiller seg mest fra løftene vi gav i den norske kirke. Et katolsk ekteskap skal være åpent for liv. Dette betyr at vi ikke skal gjøre vårt ekteskap sterilt og alle barn vi får skal oppdras i den katolske tro. I tillegg ble ringene våre velsignet med vievann og sammen mottok vi kommunionen som vårt første måltid sammen. Diakon Mathias leste om kjærligheten fra Pauls brev til korinterne og ba om at vi måtte bli velsignet med barn. Ellers foreløp det hele for seg som en vanlig hverdagsmesse.

Endelig fikk vi velsignelsen vår

Noen dager senere spurte diakon Mathias hvordan «hvetebrødsdagene» gikk for seg. Og jeg lo litt. Fortalte litt om hvordan vi ble gift for fire år siden, midt under pandemien og at den vielsen gikk omtrent for seg like rolig som den gjorde denne gangen, men at vi holdt igjen på velsignelsen. At vi hadde planer om å ha velsignelsen under festen vår i Frankrike, men at festen ble utsatt pga pandemien. Og da festen endelig stor der to år senere så hadde jeg en så stor troskrise at jeg ikke kunne fullføre en velsignelse. Og nå to år senere så er vi der endelig. Enda bedre enn jeg hadde håpet, selv om det tok oss fire år å få alt på plass. Det har tatt tid, men det føles veldig, veldig bra. Da sa Mathias noe klokt:

Gud er så tålmodig med oss at av og til må vi være tålmodig med Gud også.

Mathias kommer til å bli en god prest.

Vår første vielse var vakker og flott. Vår andre vielse var også vakker og flott. Og denne gangen visste jeg kanskje enda bedre hva jeg sa ja til. Jeg sa ja med tårer i øynene fordi jeg var så glad for å kunne gi nye løfter til min mann og vite at nå mottar jeg et sakrament. En hellig handling som forener to mennesker i en uoppløselig pakt under Guds nærvær. En kilde til nåde som skal hjelpe oss å leve sammen, reflektere Guds kjærlighet og være et fundament for familieliv.

Gud være lovet!

Hvordan oppfyller ekteskapet kriteriene for et sakrament?

1. Innstiftet av Kristus

Jesus løftet ekteskapet til et sakrament ved å lære om dets hellighet og uoppløselighet, særlig i Matteus 19,4–6:

«Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. […] Derfor, det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

2. Synlige tegn

De synlige tegnene i ekteskapet er parets gjensidige løfter (samtykke) til hverandre foran Gud og Kirken. Dette skjer ofte gjennom ord og symbolhandlinger som utveksling av ringer. Det synlige uttrykket viser en usynlig nåde: foreningen av ektefellene som et tegn på Kristi kjærlighet til Kirken (Ef 5,25–32).

3. Formidler nåde

Gjennom sakramentet mottar ektefellene nåde til å leve ut sitt kall i trofasthet, kjærlighet og selvoppofrelse. Det gir dem styrke til å oppdra barn i troen og til å leve ut Kristi kjærlighet i deres forhold.

4. Utspringer fra Kirkens liv

Ekteskapet er en del av Kirkens liv og en refleksjon av foreningen mellom Kristus og hans Kirke. Det er ikke bare en privat avtale, men et offentlig kall som forplikter ektefellene til å leve ut troen som et vitnesbyrd for andre.

5. Forvaltes av autorisert tjeneste

I ekteskapet er det ektefellene selv som er sakramentets forvaltere ved å gi sitt samtykke til hverandre. En prest eller diakon fungerer som Kirkens vitne og bekrefter at handlingen er i samsvar med Kirkens lære