Sakramenter - Dåpen

Dåpen er det første og fundamentale sakramentet i den katolske kirken, og det som åpner døren til de andre sakramentene. Det regnes som en “gjenfødelse” fordi den døpte blir renset for all synd, inkludert arvesynden, og får del i Guds nåde som et nytt medlem av Kristi kropp, kirken.

Det er ved dåpen at vi blir innlemmer i Kristi legeme og vi blir adoptert som Guds barn. Ved dåpen blir vi også et tempel for Den hellige Ånd.

Troen og dåpen hører sammen. Dåpen er en gave fra Gud, en gave du ikke har fortjent. Men du må ta den i mot.

Bilde av meg selv i dåpskjole på fanget til fadder — Fra min egen dåpsdag

Viktige aspekter ved dåpen:

Innstiftet av Jesus Kristus:

Jesus selv innstiftet dåpen, slik vi ser i Matteusevangeliet (Matt 28,19), hvor han instruerer sine disipler til å gå ut i verden og døpe i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Denne trinitariske formelen er helt sentral i den kristne dåpsseremonien.

For oss troende er dåpen obligatorisk, men Gud selv er ikke bundet av sakramentene. Hvis du har et ønske å å bli døpt, men ingen til å døpe deg, så vil Gud selvsagt ta hensyn til det.

Hva sier Jesus om dåpen?

Johannes 3:3: «Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»
Johannes 3:5: Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.»
Johannes 3:7: «Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ´Dere må bli født på ny.´»

Etter samtalen med Nikodemus viser Johannes hvordan Jesus og disiplinen dro videre til Judea hvor de døpte.

Jesus´siste beskjed til disiplene før hans himmelfart finner vi i Matteus 28,19-20: «Dra ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Heliige Ånds navn og lærer dem å overholder alt jeg har befalt dere.»
Markus 16:16: Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Vannets betydning:

Vann er det synlige tegnet i dåpen. Det symboliserer både renselse fra synd og død og oppstandelse til et nytt liv i Kristus. Når en person døpes, blir de nedsenket i vann eller får vann øst over hodet, som et tegn på denne renselsen og fornyelsen. Det finnes noen som påstår at man ikke trengs å døpes i vann, men at man kun trenger å døpes i Ånden. Dette er feil. Vannet er viktig. Vi har allerede lært at et sakrament består av fysiske aspekter. Men la oss se hva Bibelen sier om vannet:

Johannes 3:5 sier: Jesus svarte: «Sannelig, sannerlig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.» Her referer Jesus til Ezekiel 36:25-27 som sier:

«Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene. Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjerter ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet.»

Jesus i sin samtale med Nikodemus forventet at han som en lærer av Skriften skulle kunne dette. «Du er lærer for Israel og vet det ikke?» Johannes 3:10.

Andre vers som snakker om vann i dåpen:

1. Johannes 5, 6-8: Han, Jesus Kristus, er den som kom gjennom vann og blod — ikke bare med vannet, men med vannet og blodet. Og Ånden selv er vitne, for Ånden er sannheten. For det er tre som vitner.»
Hebreerne 6: «Derfor skal vi nå gå videre fra det første vi lærte om Kristus, fram mot full modenhet. Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom. Slik skal vi gå videre, om Gud vil.»
Apg 8:38-39: «Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» {{Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»}} Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham. Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei.»
3. mosebok 8:6 må Moses og Arpn vaskes før de kan tre inn i helligdommen. «Så førte Moses Aron og sønnene hans fram og vasket dem med vann.»
Matteus 3:16: «Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.» Her viser Jesus oss at vann og ånd hører sammen.

Apostlene har alltid lært at vannet er essensielt. Dette er hva kirkefedrene har å si om vannet i dåpen:

Barnabasbrevet: «Vi går ned i vannet fulle av synder og urenhet, men stiger opp bærende frukt i våre hjerter, med frykt [for Gud] og tillit til Jesus i vår ånd.»
Justin Martyr: «De bringes av oss til vannet, og blir gjenfødt på samme måte som vi ble gjenfødt. For i Guds, universets Faders og Herres, vår Frelser Jesu Kristi og Den Hellige Ånds navn, mottar de deretter vaskingen med vann.»
«Da hoppet Probus… i vannet og sa: ‘Jesus Kristus, Guds Sønn og evige Gud, la alle mine synder bli tatt bort av dette vannet.’ Og Paulus sa: ‘Vi døper deg i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.’ Etter dette fikk han motta Kristi nattverd [Apostlenes gjerninger av Xanthippe og Polyxena 21 (ca. år 250)].»
D]u døper på denne måten: Etter å ha sagt alle disse tingene, døp i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, i rennende vann. Men hvis du ikke har rennende vann, døp i annet vann; og hvis du ikke kan døpe i kaldt vann, så døp i varmt. Men hvis du ikke har noen av delene, hell vann tre ganger over hodet i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Men før dåpen, la den som døper faste, og den som døpes, og hvem andre som kan; men du skal befale den som døpes å faste en eller to dager før [Didache 7 (ca. år 50)].»

• Clementine:

◦ «[K]anskje vil noen si: ‘Hva bidrar det til fromhet å bli døpt med vann?’ For det første fordi du gjør det som behager Gud; og for det andre, ved å bli født på nytt til Gud gjennom vann, på grunn av frykt, forandrer du din første fødsel, som er av lyst, og slik kan du oppnå frelse. Men ellers er det umulig. For profeten har sverget til oss og sagt: ‘Sannelig sier jeg dere, hvis dere ikke blir gjenfødt av levende vann i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, skal dere ikke komme inn i himmelens rike.’»

◦ «Flykt til vannet, for bare dåpen kan slukke ildens voldsomhet. Den som ikke vil, bærer fortsatt stridens ånd, og på grunn av dette vil han ikke nærme seg det levende vann for sin egen frelse [Klementinske homilier 11:26 (ca. år 217)].»

Frihet fra synd:

Gjennom dåpen blir en person frigjort fra arvesynden, den synden som ifølge kirkelig lære alle mennesker arver fra Adam og Eva. Den personlige synden til en voksen person blir også tilgitt i dåpen. Dette betyr at den døpte blir fullstendig renset og får en ny start i sitt forhold til Gud.

I Peters brev skriver han: Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere. Dåpen er ikke å vaske kroppen ren for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse.

Johannes 3:5: Den som ikke blir født av vann og ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.

Etter å ha pratet om hvordan dåpen gjør oss nye i jesus til Paul at vi er døde for synden. Romerne 6,3-4 sier: «Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden.»
Kor 6:11: Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.
efeserne 5:26: Gjør den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord.
Matteus 16:16: Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.
Kolosserne 2:12-13 «For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde. Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger.»
apg. 22:16: Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn.
Apg 2,38: Vend om og la dere døpe i Jesu Kirsti navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.

Innlemmelse i kirken:

Dåpen gjør en person til medlem av den universelle kirke, Kristi kropp. Den døpte blir del av kirkens fellesskap og kan ta del i dens åndelige liv. Dåpen markerer også en ny tilhørighet som Guds barn og en bror eller søster i Kristus.

Romerne 6:3-4: «Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.»

Galaterne 3:27: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.

1 kor 12,13: For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke.

Efeserne 4:4: Paulus sier at det som binder oss sammen er. én Herre, én tro, én dåp

Guds nåde og Den Hellige Ånd:

Dåpen gir den døpte del i Guds nåde, og Den Hellige Ånd tar bolig i personen. Dette gir styrke til å leve et kristent liv, og personen får del i de gaver som kommer fra Den Hellige Ånd. Det er en helliggjørende nåde som gjør det mulig å vokse i tro og kjærlighet.

Ånden kan komme før dåp, det må den gjerne for å få folk til troen. Men dåpen gjør den til et tempel slik at Ånden kan oppholde seg der.

Titus 3:5. “Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd.”
Apg 2,38: Vend om og la dere døpe i Jesu Kirsti navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.
Jesu dåp viser at dåpen gir oss den Hellige ånd: Matteus 3,16-17
Cornelius og andre ble døpt også etter at de hadde fått Ånden, som viser at de fremdeles mente at dåpen var essensiell.

Et uutslettelig preg:

Dåpen setter et varig åndelig merke på sjelen til den døpte. Dette preget er uutslettelig, og derfor kan dåpen aldri gjentas. Selv om en person forlater troen eller kirken, forblir de døpt for alltid.

Disiplinene døper mye i Bibelen:

Apg 2,38: Vend om og la dere døpe i Jesu Kirsti navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.
Apg 16,31-33: Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst, og fangevokteren ble straks døpt med alle sine.
Apg 19:3-7: Paulus konfirmerer efeserne da da ikke har blitt døpt i Jesu navn.
Apg 10:48 . Peter døper hedninger som har den Hellige Ånd.
Efeserne 4:4: Paulus sier at det som binder oss sammen er. én Herre, én tro, én dåp
Hebreerne 6,2: renselsesbad og håndspåleggelse
Apg 8:12-14 (Simeon blir døpt, men blir etterpå forbannet av Peter. Han angrer.)
Apg 8:38-39: Filip døper hoffmannen
Johannes 3:22
Johannes 4:1-2
Paul snakker om sin dåp: apg 22:16
Paul døper Kristus, Gaius og familien til Stefanas.

Dåp av spedbarn og voksne:

I den katolske kirke døpes ofte spedbarn. Dette skjer fordi kirken ser på dåpen som en gave fra Gud, og troen utvikles og bekreftes senere, for eksempel gjennom konfirmasjon. Foreldre og faddere lover ved barnedåp å oppdra barnet i troen, slik at de kan vokse inn i det kristne liv.

Voksne som ikke er døpt, kan også motta dåpen, vanligvis etter en periode med katekese, hvor de lærer om troen. Dette skjer ofte i påsken, da de blir døpt under påskevigilien, kirkens feiring av Kristi oppstandelse.

Noen protestanter mener at barn ikke kan døpes fordi de ikke selv kan stadfeste sin tro. Men Kirken har døpt barn fra første stund. Dåpen erstattet omkjæringen som paktens tegn og siden den gamle pakten inkluderte barn, kan ikke den nye pakten være noe dårligere.

Spedbarn fødes med en fallen menneskenatur som bærer flekken fra den opprinnelige synd, og har derfor også behov for å bli gjenfødt i dåpen slik at de kan bli befridd fra mørkemaktene og gå over i Guds barns frihet som alle mennesker er kalt til.

I apostlenes gjerninger kan vi lese: «Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst, og fangevokteren ble straks døpt med alle sine.» Når faren i en husholdning ble døpt, døpe de hele huset. Dette inkluderte også barn.
Når Peter envageliserer til nye følgere og de spør «Hva skal vi gjøre?», svarer han: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres» (apg 2:38-39)

Kirkefedrene diskuterte aldri om barn skulle døpes eller ikke, de diskuterte hvor tidlig et barn skulle døpes. Dette viser oss at barn ble døpt i oldkirken. Her er et lite utdrag av tre kirkefedre som snakker om barnedåp:

• St. Irenaeus av Lyon: «For han kom for å frelse alle gjennom seg selv – alle, sier jeg, som gjennom ham er født på ny til Gud – spedbarn, og barn, og gutter, og ungdommer, og gamle menn [Mot kjetterier 2:22:4 (ca. år 189)].»

• St. Hippolytus av Roma: «Barna skal døpes først. Alle barna som kan svare for seg selv, la dem svare. Hvis det er noen barn som ikke kan svare for seg selv, la foreldrene svare for dem, eller noen andre fra familien [Apostolisk tradisjon 21 (ca. år 215)].»

• St. Cyprian av Kartago: «Men når det gjelder spedbarnene, som du [Fidus] sier ikke bør døpes innen den andre eller tredje dagen etter deres fødsel, og at den gamle omskjæringsloven bør følges, slik at en som nettopp er født, ikke bør døpes og helliggjøres før den åttende dagen, tenkte vi alle svært annerledes i vårt råd. For ingen var enige i den retningen du mente burde tas; snarere dømte vi alle at Guds barmhjertighet og nåde ikke skal nektes noen som er født av menneske [Brev 58:2 (ca. år 253)].»

Dåpens betydning i det kristne liv:

Dåpen er et fundamentalt sakrament som setter den troende på veien mot frelse. Det markerer starten på det kristne livet og gir den døpte styrke til å følge Kristus. Gjennom dåpen blir personen del av Guds familie, tilgir synd og gir adgang til de andre sakramentene som styrker troen og relasjonen til Gud.

Samlet sett er dåpen en grunnleggende handling der den troende blir gjenfødt i Kristus, renset fra synd, og innlemmet i kirkens fellesskap, med et varig åndelig preg som gir styrke og nåde til å leve et kristent liv.

Hvordan dåpen oppfyller kriteriene for et sakrament

Dåpen er innstiftet av Kristus
1. Dåpen ble innstiftet av Jesus selv da han sa: «gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem i Faderesn og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.» (matt 28,19).
Vann som synlig tegn
1. Dåpen utføres med vann, som enten helles over hodet på kandidaten eller ved full neddykking, ledsaget av ordene: Jeg døper deg i Faderesn, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.» Disse er de synlige tegnene som peker på den usynlige nåden som gis.
Dåpen formidler nåde
1. Gjennom dåpen blir en person renset for arvesynd, gjenfødt som Guds barn og blir medlem av Kirken. Dette sakramentet fir frelsende nåde og innga en til det kristne liv. Den Hellige Ånd tar bolig i den døpe og de får ta den i Kristi død og oppstandelse. (Rom 6:3-4)
Utspringet fra Kirkens liv
1. Dåpen er det første av innvielsessakramentene og porten til det kristne felleskap. Den forener oss med Kirken, Kristi legeme, og gjør oss til deltakere i det guddommelig liv.
Forvaltes av autorisert tjeneste
1. Dåpen forvaltes vanligvis av en prest eller diakon, men i nødsituasjoner kan enhver person døpe, forutsatt at det skjer med riktig intensjon og ved bruk av de riktige ordene.