Marias evige jomfruelighet: Bibelsk og tradisjonell forståelse

En Maria statue i Frankrike. Her ser hvordan Maria løfter opp Jesus så alle som kjører forbi kan se.

Jeg vil gjerne belyse temaet om Marias evige jomfruelighet, ettersom Irene Olsen fra Nesttun nylig skrev i Dagen og uttrykte skepsis til Espen Ottesens innlegg om Maria, særlig fordi hun savnet et bibelsk vers. Hun henviste til Matteus 1,24–25: «Da Josef våknet, gjorde han slik som engelen fra Gud hadde sagt at han skulle gjøre: Han giftet seg med Maria, men hadde ikke omgang med henne før hun hadde født sin førstefødte sønn. Josef ga ham navnet Jesus.»

Irene tolker ordet «før» her som om det antyder at Josef og Maria hadde ekteskapelig samliv etter Jesu fødsel. Det hun gjør, er å ta en tekst som spesifikt forklarer jomfrufødselens mirakel og tro at det må bety noe annet for tiden etter Jesu fødsel.

Men Matteus 1,24–25 understreker nettopp bare én ting: at Jesus ble født av en jomfru. Det er ingen indikasjon på samliv etter Jesu fødsel. Flere kristne tradisjoner, inkludert den katolske, ortodokse og lutherske, tolker ordet «før» her som en understrekning av jomfrufødselen, uten å antyde noe om Marias liv videre. Matteus’ hensikt er å markere Jesu unike og guddommelige unnfangelse, ikke å kommentere Marias forhold til Josef etterpå.

I 4. mosebok 30 kan vi lese:

«Når en ung kvinne som ennå bor hjemme hos sin far, avgir et løfte til Herren og forplikter seg til å avstå fra noe, 5 og hennes far får høre om løftet og hva hun har forpliktet seg til, men ikke sier noe til henne om det, da skal alle løfter og alt hun har forpliktet seg til, stå ved lag. 6 Men hvis faren samme dag som han hører om det, sier nei til henne, skal ingen av løftene og forpliktelsene hennes stå ved lag. Herren vil tilgi henne, for faren sa nei til henne. 7 Det kan hende at hun, når hun blir gitt til en mann, fortsatt er bundet av et løfte eller av et tankeløst ord som kom over leppene hennes. 8 Dersom mannen hennes får høre om det, men ikke sier noe til henne samme dag som han hører om det, da skal løftene og det hun har forpliktet seg til, stå ved lag. 9 Men hvis mannen samme dag som han hører om det, sier nei til henne, da opphever han løftet hun har tatt på seg, og det tankeløse ordet hun har bundet seg ved. Herren skal tilgi henne.»

At Maria kan ha tatt et jomfruløfte, forklarer hvorfor hun reagerer som hun gjør når Gabriel kunngjør at hun skal få en sønn, til tross for at hun er forlovet. Dersom hun hadde planlagt et normalt ekteskap, ville hun ikke ha spurt: «Hvordan kan dette skje?» (Luk 1,34). 4. Mosebok 30 viser at en kvinne som har avlagt et løfte til Gud, kan fortsette å oppfylle det selv etter ekteskap. Dette vil også forklare Marias overraskelse.

I Ezekiel 44:1-2 kan vi lese: Han førte meg tilbake gjennom helligdommens ytre port, den som vender mot øst. Den var lukket. 2  Herren sa til meg: Denne porten skal være lukket. Den skal ikke åpnes, og ingen må komme inn gjennom den. Herren, Israels Gud, har gått inn gjennom porten, derfor skal den være lukket.

Hvis porten til tempelet er så hellig at ingen kan gå igjennom den, hvor mye mer Hellig er ikke Maria når hun er porten hvor Herren har gått ut gjennom? Tradisjonen forteller at Josef, som forsto Marias hellighet, lot henne holde sitt løftet livet ut. Derfor blir også Josef opphøyet som en tålmodig ektemann og en kjærlig stefar.

Irene uttrykker også bekymring for at den katolske kirke ved å hevde at Maria var evig jomfru, nedvurderer ekteskap og seksuelt samliv, men dette er en misforståelse. Sex innenfor ekteskap er hellig og godt, men Maria ble viet til Gud på en særskilt måte og forble dedikert til ham. Bibelen viser faktisk mange eksempler på sølibat som en måte å vie hele sitt liv til Gud på, slik som Jesus selv sier i Matteus 19,12: «Det er også noen som har gjort seg selv til evnukker for himmelrikets skyld. La den som kan, ta dette til seg.»

Irene hevder videre at Maria får «brudens plass» i den katolske kirke, men dette stemmer ikke. Maria blir sett på som Guds mor, hele menneskehetens mor og den himmelske dronning, men Kirken selv er Kristi brud. Vi æres og ber for Maria som en forbeder, ikke som en brud. Marias rolle som en trofast tjener har aldri vært ment å ta Kristi bruds plass, men heller å vise veien til Kristus, slik hun sier ved bryllupet i Kana: «Gjør det han sier!» (Joh 2,5).

Helt til sist utrykker Irene sin bekymring for at åpenbaringer kan føre til avgudsdyrkelse. Det er viktig å forstå at mirakler og åpenbaringer gjennom hele Bibelen og kirkehistorien har hatt til hensikt å styrke troen og peke på Gud, aldri som mål i seg selv. At mirakler har hjulpet mange til tro, er et eksempel på Guds måte å nå mennesker på. Den katolske kirke sier dog at ingen er pålagt å tro på slike åpenbaringer eller mirakler. Når Kirken godkjenner en åpenbaringer eller mirakler, erklærer hun den som «verdig til å bli trodd», men krever ikke at noen katolikker må tro å den. Å dra til steder som Lourdes eller Medjugorje er for å bygge opp vår tro og bli bedre kjent med Jesus. Personlig har jeg aldri fått sjansen, men jeg håper jeg får gjort det en dag.

Som oppsummering så vil jeg si at vi ser på Maria som en enestående skikkelige — en kvinne som viet hele sitt liv til Gud og pekte andre mot Kristus. Det er gledelig å lese at Irene mener Maria fortjener stor respekt og ære, men det er lite å se av dette i mange protestanter kirkesamfunn i dag.

Marias evige jomfruelighet forstås som en del av hennes spesielle kall og hellighet, uten å nedvurdere ekteskapets betydning. Ved å reflektere over denne tradisjonen, inviteres vi til å beundre Maria som et forbilde i troen og søke en dypere forbindelse med Jesus, slik hun alltid veileder oss til. Siden Jesu er vår brugdom, er Maria vår svigermor. Og det å ha et godt forhold til vår svigermor, vil ikke gjøre vår forhold med brugdommen dårligere, snarere tvert imot.

https://www.dagen.no/meninger/derfor-er-jomfru-maria-sa-viktig/