«Kvinneprestmostandere» blir katolikker.

Hvordan disse prestene på merkelig vis også gjorde meg katolikk.

Dagen hadde en kjempefin sak om Sverre Langeland og Helge Unneland i går. https://www.dagen.no/tro/presteduo-har-jobbet-hele-livet-i-den-norske-kirke-i-pasken-ble-de-katolikker/

St. Pauls kirke. Udatert foto. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Disse to pensjonerte prestene har blitt katolikker i påsken og de ser skrekkelig fornøyde ut. Endelig har de kommet hjem, sammen med hver sin fru. Bakgrunnen for avgjørelsen deres grunner mye i hvordan konservative prester ble skviset ut av DnK.

Det er alltid gledelig når folk finner frem til den sanne tro, men jeg henger meg opp i akkurat disse to fordi den samme saken hadde mye å si for meg også. Og det til tross for at jeg faktisk ikke var «kvinneprestmotstander». Tvert i mot tenkte jeg selv at den katolske kirke var for gammeldags her.

Hva skulle være galt med kvinnelige prester? Kvinner er gjerne mer empatiske enn menn og kan gjøre en god jobb som prest.

Men så var det disse skriftene da. Jesus gjorde ingen av sine kvinnelige disipler til apostler. Selv om han kunne. Så jeg forsto samtidig hvorfor noen prester kunne, med Bibelen i hånden, stå for sitt valg. Men for meg var det ikke en dogma jeg selv så på som viktig.

Jeg kunne forstå kirkens delte syn, hvor de så godt de kunne prøvde å stå i spagaten mellom de som var i mot og de som var for. Uansett hvor fleksibel kirken var, ble det tydelig at dette ble en ubehagelig posisjon å være i. Og da måtte til slutt noen gå.

Skjermdump fra NRK-satire

Selv ble jeg sjokkert over hvordan DnK behandlet sine ansatte. Både i denne saken og i andre. Blant annet musikere som ikke fikk bli ansatt, kirkemusikere som ble overkjørt eller som den presten som «våget» å nevne synd og fortapelse under en direktesendt korona-preken. Og mere til. Sakene strømmet på! Dette og mer førte meg ut i en troskrise.

Langeland, Unneland, Bruun og Anda virket ikke på meg som noen sjåvanister, allikevel var det bare kjeft de fikk. De ble regelrett hengt ut. Da Mikael Bruun forsvant ut av kirken, gikk jeg også dypere inn i krisen.

Dette var en oppsamling av saker som gjorde at da jeg en dag var i kirken, var den tom. Helt tom. Gud var borte. Ikke bare fra kirken, men fra livet mitt.

Jeg gikk av og til i den katolske kirke også, og jeg kjente Guds ånd der, men det var ikke nok til å gi meg ny glød. Jeg tror det var da jeg stoppet å lese nyheter. Jeg stoppet å engasjere meg. Jeg stoppet å gå i kirken.

Dette varte i to år. Og det var først da jeg bestemte jeg for å forstå den katolske kirke at jeg ble vekket til live igjen og Guds ånd kom tilbake.

En av tingene jeg måtte avklare før jeg kunne bli katolikk var nettopp dette med kvinnelige prester.

Jeg måtte stille meg selv flere spørsmål:

Hvorfor ble ikke kvinner apostler selv om de hadde en så stor rolle som Jesu forkynnere? Hvorfor ble de ikke prester når prestinner var kulturelt normalt i området? Jesus kunne valgt ut kvinnelige prester, men han gjorde det ikke. Hvorfor? På dette tidspunktet stolte jeg på Kirken, så jeg visste at svaret var der ute, det handlet bare om å forstå.

Sannheten var enda vakrere enn jeg hadde sett for meg. Prester må være menn fordi de er In Persona Christi.

Jesus er brudgommen, kirken er bruden. Det er brudgommen som gir frøet; det er bruden som mottar frøet i seg og unnfanger nytt liv. Dette er grunnen til at en prest kalles pater (far). Hvis en kvinne skulle forsøke å gi eukaristien, ville forholdet være brud til brud. Det ville ikke være noen mulighet for hellig nattverd og ingen mulighet for å skape nytt liv. Kvinner kan ikke være prester for de er ikke kalt av Gud til å være fedre. Vi er kalt til å være mødre.

DnK tror kanskje de er vennlig mot kvinner når de ordinerer prester, men det er faktisk motsatt. De sier da at kvinner er menn. De fjerner alt kvinner og det feminine er for å gjøre dem til menn.

Og hva gjør de med de bibelske kvinnene? De skyver dem under teppet og glemmer dem. Hvor ofte blir Maria, Judith, Esther og kvinnelige helgener snakket om i DnK? Ja, selv historien til Judith har de fjernet fra Bibelen.

I den katolske kirke i Norge feirer og hedrer vi kvinner i over 70 dager i året.

Bare i denne måneden vil den katolske kirke feire og hedre hele fire kvinner inkludert Julia Billiart. Du kan ikke lese om hennes liv og påstå at kvinner ikke har en stor rolle i Kirken.

Jeg har aldri opplevd så mye omfang av kvinner og det feminine som i den katolske kirke. Der er kvinner, bokstavelig talt, stedet hvor himmel møter jord.