Hva er forskjellen på den Katolske kirke og den norske kirke?

Et spørsmål jeg har sett mye av i forum, men som veldig sjelden blir godt besvart, er hva forskjellen er mellom en katolske kirke og den norske kirke. Dette spørsmålet blir gjerne stilt av ungdommer som har fått i oppgave å skrive om den katolske tro i en religionsoppgave. Spørsmålet kan fint stilles av andre, og jeg har selv stilt spørsmålet selv en gang. Noen ganger er spørsmålet stilt som "hva er forskjellen på en katolikk og en vanlig kristen?" eller "hva er forskjellen mellom en protestant og en katolikk?".

Det er ikke nødvendigvis enkelt å svare på dette på en kort måte, men jeg skal gjøre et forsøk. Katolikker er kristne, men har en annen historie og teologi enn protestantene. Protestanter er en fellesbetegnelse for dem som ikke er katolikker eller ortodokse og som oppsto i reformasjonstiden på 1500-tallet og senere. Protestatismen er ikke én tro, da de ikke er enive med hverandre. Her i Norge er den norske kirke den mest kjente, så jeg sammenligner den katolske og den norske kirke i denne posten.

Samtidig håper jeg at hvert punkt skal bli tatt opp i dybden i senere poster. På den måten kan du klikke deg videre for å forstå mer.

(Du kan gjerne sitere meg, men i en skoleoppgave kan det være greit å ta med mine opprinnelige kilder som jeg alltid poster nederst i hver fordypningspost. Jeg er ikke teolog, bare en engasjert troende som prøver å forklare hva vi tror og oppklare misforståelser og myter)

La oss derfor se på likheter og forskjeller mellom den katolske og den norsk lutherske kirke.

Struktur og ledelse

Den katolske kirke er en verdensomspennende kirke ledet av paven i Roma. Den har en hierarkisk struktur med diaokner, prester og biskoper.

Den norske kirke har en mer desentralisert struktur og styres av Kirkemøtet og biskopene. Det er ingen global leder og kirken er selvstyrt innenfor Norge. Kirkemøtet er demokratisk, noe som var et krav da staten skilte seg fra kirken.

Opprinnelse

DKK:

Den katolske kirke ble startet av Jesus i første århundre. Han innstiftet kirken sin og satte Peter til å lede den. På pinsedag sendte Jesus den Hellige Ånd til å veilede kirken. Det ble aldri stiftet kirker, i flertall, men én kirke med én leder. Jesus er kirkens hode, mens Peter, eller hans etterfølger, er Jesus stedfortreder på jorden frem til hans komme. Jesus ber spesielt over denne personen og det er han som leder hele den katolske kirke, velger kardinaler og utpeker biskoper. Denne lederen og hans magisterium kommer ved hjelp av den Hellige Ånd frem til hvordan Guds ord (skriftlig og muntlig) skal implementeres. Denne lederen kalles for Pave, etter det latinske ordet for Far fordi han har rollen som en åndelig far for kirken. Paven kan aldri komme med offentlig lære som sier imot Guds ord.

DNK:

Den norske kirke er en envagelisk-luthersk kirke, startet av munken Martin Luther under reformasjonen på 1500-tallet. Han brøt fra Paven og mente at Kirken hadde gått for langt bort fra Bibelenes lære. Han kvittet seg eller endret mange tradisjoner, bøker fra Bibelen og flere sakramenter. Med dette åpnet Luther Pandoras boks og flere andre reformatører begynte å tolke Bibelen på sin måte. Siden jeg ønsker at denne posten skal forbli kort kommer vi ikke til å gå innpå hvorfor reformasjonen skjedde her. Martin Luther hadde god kritikk av noe som foregikk i kirken og hadde aldri tenkt å starte si egen. Hans utvikling og tro endret seg mye ettersom tiden gikk. Dnk er i dag blitt en demokratisk institusjon og lekfolk kan stemme frem liturgi de selv ønsker selv om det skulle gå i mot Guds ord.

Sakramenter

Det er forskjell på antall sakramenter mellom den katolske kirke og den norske kirke.

DKK:

Den katolske kirke har 7 sakramenter:

1. Dåpen

2. fermingen (konfirmasjon)

3. Eukaristien (kommunion/nattverd)

4. Boten (skriftemål)

5. Sykesalving

6. ordinasjon (biskop, prest, diakon osv)

7. Ekteskapet

DNK:

Den norske kirke har kun to sakramenter

1. Dåpen

2. Nattverden

Bibelen

DKK:

Den katolske kanon består av 73 bøker. Hvilke bøker som var skrifter var mye diskutert de første 300 år. Frem til da har flere lister med bøker blitt funnet, men ingen av dem korresponderer med dagens skrifter. Hva folk anslo som skrifter, varierte derfor veldig. Det ble holdt flere møter for å etablere den endelige kanon; Den Romerske Synoden i år 382, konsilet i Hippo i år 393, konsilet i Kartago i år 397 og det andre konsil i Kartago i år 419. Med andre ord: Kirken kom før Bibelen og det var kirkens tradisjoner sammen med en Hellige Ånd som valgte ut hvilke bøker som skulle bli en del av den. Det ligger en over 300 års lang tradisjon bak valget av hvilke tekster som ble inkludert. Denne listen med bøker ble så dogmatisert i Konsilet i Trient i en periode rundt reformasjonen da noen plutselig ville begynne å tukle med antallet. Den katolske kirke legger vekt på både Bibelen, lærerembedet og den kirkelig tradisjon som autoritative kilder for tro og praksis. Det er ingen tradisjoner som går i mot Bibelen, men Bibelen har blitt til ved hjelp av tradisjonene.

DNK:

Den norske kirkes kanon består av 66 bøker. Bøkene som mangler er fra det gamle testamentet og heter Tobit, Judit, Visdommens bok, Sirak, Baruk, Første Makkabeerbok og Andre Makkabeerbok.

I tillegg ønsket Luther å fjerne Hebreerne, Jakob, Judas, og Johannes Åpenbaring og satte dem helt bakerst som vedlegg i Bibelen han oversatte. Den norske kirke legger hovedvekt på Bibelen som øverste autoritet, selv om tradisjon også har en betydning.

Tradisjoner

DKK:

Den katolske kirke har alltid holdt tradisjoner og ritualer høyt. Det var slik kirken startet, og dette har fortsatt frem til i dag. Skriftene i dag er basert på muntlige overleveringer og opplæring. De som skrev dem var enten apostler eller elever av apostler. Noe av læren i den katolske kirke er dypt grunnet i tradisjoner som man ikke finner direkte i Bibelen, men som heller ikke motsier Bibelen. Dette er læren om at kvinner ikke kan være prester, venerasjon (dyp respekt) for Maria og hennes rolle og alle de Hellige. Bibelen selv sier at ikke all informasjon får plass og Paul ber sine lesere om å følge de tradisjoner de har lært av ham.

DNK:

Til tross for at et av grunnprinsippene til protestantene er Sola scriptura, ved skriften alene, har den norske kirke mange tradisjoner, gjerne basert på den katolske kirkes tradisjoner. Dåp er en tradisjon, konfirmasjon, gudstjenesten, bryllup, begravelser, Allehelgensdag, Marias budskapsdag, Olsok og Mikkelsmesse for å nevne noen. Du vil kjenne igjen de fleste elementene i en katolsk messe og en gudstjeneste i dnk.

Mange protestanter påstår at den katolske kirke har lagt til tradisjoner som ikke har grunnlag i Bibelen, men de glemmer at deres egen kirke (dnk eller andre) har sine egne tradisjoner og at Luther fjernet skrifter fra Bibelen.

Nattverden

DKK:

Eukaristien (betyr takkemåltid) er et messeoffer utført av prestene. De tar frem det evige offer (Jesus) og tilbyr ham til Faderen. Dette skjer på et alter nettopp fordi det er offer. Etterpå spiser katolikkene av brødet som har blitt forvandlet til Jesu legemene, akkurat slik jødene måtte spise av påskelammet. Det er obligatorisk for katolikker å overvære dette offeret hver søndag, men man trenger kun å motta eukaristien én gang i året. Og da helst under påskefeiringen. Det er dog anbefalt å ta eukaristien så ofte du kan, da det vil gi deg nåde.

Eukaristien er alltid brød og vin, men siden blodet også finnes i brødet, er det ikke alltid vinen blir fordelt til menigheten. Dette er av praktiske årsaker som det bare har blitt mer av etter pandemier.

DNK:

Nattverden (betyr kveldsmåltid) er en symbolsk handling. Jesus er tilstede i brødet og blodet, men brødet forblir brød, og vinen forblir vin. Vin blir alltid tilbudt til menigheten da Luther var svært negativ til at det bare var prestene som skulle få drikke av kalken. Til tross for at dnk har alter og prest, er ikke nattverden et offer. Siden Jesus ble ofret én gang for alle, skal den ikke gjentas, gjemfremstilles eller samtidiggjøres.

Presteskapet

DKK:

I den katolske kirke kan bare menn bli prester og de må leve i sølibat så lenge de tilhører den latinske riten (det finnes gifte katolske prester i øst-kirken). Det er også unntak for prester som konverterer fra den norske kirke til den katolske. De kan få tillatelse til å virke som prest selv om de er gift.

Grunnen til at bør leve i sølibat er for å kunne gi hele seg selv til Kirken. Å være prest er en stor jobb, og vi kan si at prestene gifter seg med Kirken og lever for Henne resten av livet.

DNK:

Den norske kirke tillot ordinering av kvinner i 1961. Prestene kan også gifte seg, men siden Jesus aldri ordinerte kvinner til prester, er det mange som ikke godtar kvinnelige prester.

Ekteskapet

DKK:

Ekteskapet er melloom én mann og én kvinne, er livslangt og kan ikke brytes. Et ektepar kan separeres hvis det er vold med i bildet, men par kan ikke blir gjengift uten å drive med ekteskapsbrudd.

DNK:

Ekteskapet er ikke et sakrament. I følge Luther kunne ekteskapet brytes ved noen tilfeller. Dnk i dag tillatter skyldfri skilsmisse og alle kan gifte seg på nytt. Dnk tillatter også ekteskap mellom samkjønnede, dog det er mange prester som reserverer seg mot dette da det går i mot skriften.

Prevensjon

DKK:

Den katolske kirke er i mot bruk av prevensjon, men tillater naturlig familieplanlegging.

DNK:

Var i mot prevensjon frem til den seksuelle revolusjonen, har ingen lære mot dette i dag så vidt jeg vet.

Skriftemål

DKK:

"Motta den Hellige Ånd. Om dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt. Om dere holder syndene fast for noen, er de fastholdt" sa Jesus til sine apostler. Prester kan derfor tilgi andres synder under et skriftemål. Dette skaper en forsning med Gud, forsoning med Kirken, fred og bedre samvittighet, en åndelig trøst og en helt eller delvis ettergivelse av av den straff som følger en synd.

Gud skapte oss og vet hva vi trenger. Han vet hvor godt det er å si sine synder høyt og høre tilgivelsens ord tilbake gjennomGuds tjener på jorden. I kristendommesn begynnelse, måtte syndenes sies høyt foran hele menigheten, mens den i dag kan gjøres anonymt.

DNK:

Har også skriftemål, selv om få vet om det. Syndsbekjennelsen er også lagt inn i hver gudstjeneste. les: https://www.kirken.no/nb-NO/fellesrad/Rollag/virksomhetsomrader/diakoni-og-omsorg2/skriftemal/

Skriftemål i DNK er derimot ikke et sakrament.

Maria og Helgener

DKK:

"Siden alle de troende utgjør ett eneste legeme, formidles den enes goder til den andre." (Katekismen)

Kort fortalt: Målet til en katolikk er å bli en Helgen. En Helgen er en som er i himmelen. Siden vi er alle en del av samme kropp, samme Kirke, kan vi be for hverandre. Noen mennesker har blir helgenkåret, fordi de har levd et liv i Guds nåde, dødd som martyrer for Kirken og folk har opplevd mirakler i deres navn. Disse er forbilder for oss og vi ber dem hjelpe oss med å leve et godt kristent liv slik de gjorde.

På Allehelgens dag feires de Hellige. Og på Alle sjelers dag bes det for alle de døde, om at de skal få komme inn til himmelen.

Maria er Guds mor, Kirkens mor, Himmelens Dronning, den Nye Eva, Den nye Ark, vår alles Mor og et eksempel til etterfølge. Hun har en stor plass i den Katolske Kirke fordi hun bringer alle til sin sønn, Jesus. Hun har vist seg i flere apparisjoner, gitt oss mirakler og lovnaden er at ingen som elsker Maria vil falle i unåde.

DNK:

Den norske kirke feier allehelgens, men fremfor å feire de Hellige, minnes de alle de døde. Den norske kirke driver ikke med helgenutkåringer til tross for at Luther ikke var i mot prinsippet, men utføreslsen. Den norske kirke feirer St. Stefanus, den første kristne som døde for sin tro.

Dnk feirer Marias budskapsdag hun er nevnt i trosbekjennelsen, kommer frem rundt julteider, men har ellers en liten rolle.

Syn på frelse

DKK:

Den katolske kirke ser frelse som en kombinasjon av tro, nåde og gode gjerninger som vi kan se i Bibelen. Sakramenteen er svært viktige i freslesprossessen.

DNK:

Den norske kirke og den protestantiske tro vektlegger frelse av nåde gjennom tro alene (Sola Fide) som var en kjerne i den lutherske reformasjonen.

Liturgi og gudstjeneste

DKK:

Den katolske kirke har en fast, universell liturgi med mye symbolikk, ritualer og ofte bruk av latin. Messen består av flere ledd og du kan lese mer om den her.

DNK:

Den norske kirke ar en enklere liturgi som varierer mer mellom menighetene og gjennomføres på norsk. Du vil lett kjenne igjen en katolsk liturgi om du er vant til en gudstjeneste i dnk, og vica versa.