Ekteskap, skilsmisse og annullering i den katolske kirke. Hva gjør jeg nå?

En ting jeg ikke visste, var at i den katolske kirke finnes det ingen skilsmisse. Dette var noe jeg fant ut svært brutalt.

Jeg var kommet dithen at jeg visste jeg måtte bli katolikk. Gud ville ha meg til å bli katolikk. Det var ingen vei tilbake. Jeg leste i Youcat, en ungdomskatekisme, som en forberedelse da jeg kom over sakramentene. I dette tilfelle ekteskapets sakrament. Jeg syntes dette virket så vakkert at jeg straks søkte etter hvordan jeg kunne få mitt ekteskap med min mann til å bli et sakrament.

Det fikk meg til å falle ned i kjelleren.

Det viste seg at dette var umulig. Det var også umulig for meg å bli katolikk.

Jeg var nemlig skilt.

Og skilmisse finnes ikke. I kirkens øyne var jeg allerede gift med min eks, og jeg bedrev ekteskapsbrudd med min nåværende mann.

Jeg overdriver ikke når jeg innrømmer at jeg gråt i to dager og at jeg gikk på en desperat google search. Hvorfor ville Gud at jeg skal bli katolikk om det var umulig? Hvordan kan kirken se på mitt tidligere ekteskap, inngått av en ateist og en udøpt person, som gyldig? Det føltes så urettferdig!

Mine løfter gitt til min mann, i Guds nervær var ugyldig. Mine løfter gitt i villfarelse som ateist, var gyldige. Dette hang ikke på greip.

Jeg fikk fikset et møte med Pater Ragnar noen dager senere. 8.mars. Selveste kvinnedagen. Jeg fortalte ham hvorfor jeg måtte bli katolikk, og hvorfor dette nå virket så umulig. Han stilte meg noen spørsmål om mitt tidligere ekteskap, og sa deretter at jeg hadde grunnlag for en annullering.

Han gav meg nummeret til det katolske tribunalet og jeg ringte straks.

Hei, jeg vil gjerne bli katolikk, men jeg er skilt og trenger en annullering!

- Ja, det gjør du, sier damen i telefonen som om dette er noe hun hører hver dag. Kan du sende meg navn på deg, din tidligere ektefelle, hvor dere ble gift til mailen vår, så skal jeg få sendt papirene du trenger å fylle ut straks.

Papirene var i posten to dager senere.

Jeg måtte fylle ut navn og adresse på meg og min eks, om vi var døpt og hvor, og hvor vielsen fant sted. I tillegg måtte jeg fortelle om forholdets begynnelse, tiden frem til bryllupet, ekteskapet og skilsmissen. Jeg skrev fire utfyllende sider, fant dåpspapirer, ekteskapsbevis og skilmissebevis og sendte brevet avgårde til tribunalet.

Tidsperkstektivet de gav meg var at saken ville ta mellom 12-18 måneder. En uutholdelig lang tid for en utålmodig sjel som meg. Jeg bestemte meg for å bruke tiden godt. Lære så mye jeg kunne om den katolske tro, før jeg kunne bli tatt opp som medlem og motta eukaristien.

Jeg signerte testemoniumet mitt med noen linjer fra Salme 25 i Bibelen:

HERRE, tenk på din barmhjertighet

og kjærlighet,

som er fra evig tid.

Tenk ikke på

min ungdoms feiltrinn

og synder!

Tenk på meg i din miskunn, HERRE,

for du er god.

For ditt navns skyld, HERRE,

tilgi min synd, for den er stor!

Ta bort det

som tynger mitt hjerte,

før meg ut av mine trengsler!

Se min nød og mitt strev

og tilgi all min synd!

Sal 25. 6,7,11,17-18

Boken som fant meg

23. april hadde jeg en feriedag. Etter å ha feiret messen i St. Hallvard dro vi til St. Olavs bokhandel. Jeg ville kjøpe meg en katekisme. Da vi var der, så jeg på noen bøker da en bok bokstavelig talt falt ned foran meg. Jeg plukket den opp og så på tittlen. En ny sjanse? Om gjengifte i den katolske kirke. Det var ikke en tvil om at dette var en bok jeg trengte. Denne grå og anynome bokryggen hadde jeg helt oversett om den ikke hadde falt ned foran meg.

Jeg vil anbefale denne boken til alle som ønsker å gifte seg. Om det så er for første gang, eller for andre. Om du har spørsmål om ekteskapet og annulasjoner, kan jeg ikke få anbefalt denne boken godt nok. Den gav meg et ufattelig stort håp. Etter å ha lest den var jeg 98% sikker på at annulasjonen min ville bli godkjent og jeg satte enda større pris på løftene jeg hadde gitt min nåværende (og ekte) ektefelle.